Dave Restivo
Denne pianisten
anbefales og må lyttes på. Kanadieren har vunnet flere jazzpriser og har
samarbeidet med flere store jazzstjerner som Dave Holland, Kenny
Wheeler, John Abercrombie, Jerry Bergonzi og Mel Torme. Fra hans siste
album Prayer for Humankind(ness) er Village nights en favoritt. Dave
Restivos klassiske uttrykk harmonerer perfekt med resten av det solide
bandet.
The encore These Old Whiles at National Jazzscene, Oslo, Oct 8th 2010 Jazz "Jon Eberson Group" "Jon Eberson" 2010 "Hilde Marie Kjersem, Victoria "National Jazzscene" "Oct 8th" "Hedvig Mollestad Thomassen" "Sigurd Hole" "Finn Sletten"
{Platekompaniet / knutmann sin kanal)
Jon Eberson Group
Comfort Call
Jeg er imponert over at en av Norges største fusion-gitarister gir seg ut på åpent hav med strykere og vokalist på en lykkereise av de store. Jeg er imponert over styrke og kraft som Eberson dyrker fram på Comfort Call. Selve tittellåten er en perle med sterk melodiføring som maler seg inn i alle kroppens fibre. Takk Jon Eberson for at du tør å tenke helt nytt og for det du gir en gammel fan som digget the JE Group på 80-tallet (Jive Talking). Jon Eberson har funnet en fantastisk spennende nykomling i sangeren Hilde Marie Kjersem og bassist Sigurd Hole. Save My Soul er en gedigen bluesprestasjon i blå norsk musikk. Gitaristen Jon Eberson er helt i egen klasse. Mayby Baby er råheten selv som smaker av nylaget sushi med vokale prestasjoner som oser av profesjonalitet. Det blir spennende og følge J.E.G. videre,
Comfort Call - anbefales på det varmeste!
" Endelig blir oppmerksomheten rettet mot Haugesund sin egen sangfugl Christina Bjordal - dette er også fullt fortjent. Musikken hennes er helt i egen klasse! Superpianisten Helge Lien og Christina Bjordal kommer til å skape Taj Mahal tilstander i indiske jazzkretser. I India elsker de jazz. Vi får håpe denne superduoen blir å høre på våre egne jazzscener. Dette bør festivalsjefene bare merke seg. Sign in !
- jazzblogg
http://www.rikskonsertene.no (teksten er hentet fra rikskonsertene)
Helge Lien og Christina Bjordal danner en jazz-duo for første gang med denne India-turneen, så det indiske publikummet får en helt spesiell opplevelse med to av Norges beste jazzmusikere.
Helge Lien (piano) har opplevd stor suksess med Helge Lien Trio, mens Christina Bjordal har gjort det strålende som solo-artist.
Lien har utviklet en helt særegen måte å spille i trio på. Med instinktiv sikkerhet har trio-musikerne utviklet en "kammermusikk"-jazz som utmerker seg.
Christina Bjordal har skapt seg et solid navn i den norske vokalpop/jazz-sjangeren.
Debut-albumet "Where Dreams Begin", med Christina Bjordal Band, kom ut i 2003, og fikk flotte anmeldelser. To år senere signerte Christina en ekslusiv kontrakt med Universal Music, som resulterte i solo-albumet "Brighter Days".
Pianist Helge Lien er utvilsomt en av de mest spennende, unge talentene i Skandinavia. Lien og Bjordal kommer de til å gi det indiske publikummet en spesiell konsert! Sjangeren er melodisk jazz, med en "touch" av pop. På reportoaret står også noen gode, gamle jazz-klassikere. Duoen besøker India 26.10. - 01.11.
Les og hør mer:
www.myspace.com/christinabjordal
www.christinabjordal.com/Christina_Bjordal/Forside.html
www.helgelien.com
| Posted by: MuseMediaPublicRelat on Saturday, October 16, 2010 - 10:41 AM |
HERBIE HANCOCK?S IMAGINE PROJECT BAND TO PERFORM AT NOBEL PEACE PRIZE CEREMONY CONCERT SET FOR DECEMBER 11TH IN OSLO, NORWAY
Critically-acclaimed CD <<The Imagine Project>> recorded across the globe features a message of peace through global cooperation and includes Hancock joined by Anoushka Shankar, Seal, Pink, John Legend, Juanes, Jeff Beck, Konono No l, Lionel Loueke, Ceu, Dave Matthews, Lisa Hannigan, Derek Trucks, Susan Tedeschi, Chaka Khan, Tinariwen, The Chieftains, Marcus Miller, Wayne Shorter, Oumou Sangare, Los Lobos, India.Arie, James Morrison, Toumani Diabate and more.
Los Angeles, California. Herbie Hancock and his Imagine Project Band have been invited by the Norwegian Nobel Committee to perform at this year´s Nobel Peace Prize Concert in Oslo, Norway, December 11th. Academy Award-winning actor Denzel Washington will host the 17th annual Nobel Peace Prize Concert which will take place at the Oslo Spektrum arena and be televised worldwide. In addition to Hancock, the show will feature performances by world-renowned artists including Florence + the Machine, Colbie Caillat and many others to be announced in coming weeks.
HERBIE HANCOCK?S IMAGINE PROJECT BAND TO PERFORM AT NOBEL PEACE PRIZE CEREMONY
Ingen tenorsaksofonist illustrerer bedre muskeljazzen enn George Coleman. Med strålende teknikk og en dyp og sjelfull tone rotfestet i hjembyen Memphis, har en av jazzens 'mest legendariske figurer influert mange unge saksofonspirer under sitt halvt århundre i sjangerens tjeneste. Coleman begynte å lære seg å spille altsax i 1950, etter å ha blitt sterkt influert av musikken til Charlie Parker.
George Coleman vokste opp med den store musikalske Memphis Mafia som inkluderer Booker Little, Harold Mabern, Frank Strozier, Jamil Nasser, Hank Crawford, Phineas Newborn Jr.og blues udødelige BB King på slutten av 40-tallet og tidlig 50-tallet.
Colemans talent fikk mye fokus i 1952, og i en alder av 17 år, ble han invitert til å turnere med BB King etter at gitaristen hans hadde hørte ham i en lokal klubb. Coleman brukte tre av sine ungdomsår på den pulserende Memphis scenen, og utvidet sin musikalske plattform samtidig som han startet med å komponere musikk for populære artister som Ray Charles.
I 1956 George flyttet til Chicago, sammen med Booker Little. Den travle jazzscenen førte ham sammen med lokale tungvektere som Gene Ammons, Johnny Griffin, John Gilmore og Ira Sullivan. Etter hvert ble han med i Walter Perkins trio. Da Max Roach hørte George med Walter Perkins i 1958, inviterte han likegodt i sin egen kvartett med Kenny Dorham på trompet.
Coleman flyttet til New York senere samme år, og har bodd der siden. Booker Little ble snart erstattet av Dorham i gruppen og George forble med Max i to år. Når den eminente trombonisten Slide Hampton dannet sin oktett i 1959, ble bandmedlemmene George Coleman, Max Roach, Brooker Little og Julian Priester de tunge messingfrontlinjen sammen med Slide og Freddie Hubbard.
Coleman spilte sammen med Slide Hampton helt frem til 1962. Oktetten turnerte mye i Europa. På denne tiden fokuserte Coleman mer og mer på sin komposisjon og arrangering. Dette la grunnlaget for egen oktett som senere så dagens lys i 1974 og som fortsatt er like mektige på scenen den dag i dag.
-Same Girl
Nyt stemmen fra østen. Youn Sun Nah flyttet til Paris i 1995. Det tok ikke lang tid før det franske jazzpublikum falt helt for den vakre stemmen. Enkelte vil påstå at den er en krysning mellom Björk og Melody Gardot. Den koreanske jazzvokalisten bør dele sin musikalske kreativitet med flere enn franskmennene. Det rykende ferske albumet Same Girl vil garantert prege oss som endelig har oppdaget Youn Sun Nah. Hun har med hjelp av svært dyktige musikere mestret det kunststykke å gjøre det å "spille på kam " til terje-rypdalske gitarsprell til noe uimotståelig vakkert. Alt smeltet om til gull. Reisen mot en stjernehimmel så spekket med farger at man helst vil utsette hjemreisen. Lurer på om ikke Sissel Endresens vokale improvisajsoner også har påvirket Youn Sun Nah´s sårbare uttrykk.
Den utrolig spennende reisen sammen med "Breakfest in Bagdad " er nesten vakrere en tradisjonsrik folkemusikk, takket være Youn Sun Nah eksperimenterende vokale improvisasjoner. Plateselskapet, det tyske ACT har gjort et scoop når de tok denne dama inn i sin stall. Det er stor glede og oppdage at en variert samling av coverlåter blir så strålende at det blir helt unikt.
Både Metallicas Enter Sandman og den vakre, franske visen La Chanson d'Hélène, står side om side med koreansk tradisjonsmusikk på Kangwondo Arirang. Uncertain Weather har hun skrevet selv, en grunge Nirvana - låt som passer perfekt inn i årets mest spennende jazzutgivelse så langt.
Det kan nevnes at samarbeidspartnerne som finnes på Same Girl er kjente jazzartister som Ulf Wakenius og Lars Danielsson. Youn Sun Nah er en av de mest særpregede jazzvokalistene for tiden, helt i egen klasse.
Listen to her music on myspace
Jam hjemme hos Per Asplin, 1956.
Fra venstre: Rowland Greenberg og Dizzy Gillespie. Foto: Tore Fredenlund.
Klager var det også på konsertarrangørene som lot de store
amerikanske jazzstjernene fare forbi, de drog fra kontinentet til Sverige -
og glemte lille Norge.
Mange tok skjeen i sin egen hånd - eller riktigere: de tok båten. Jobb på Amerikalinjens båter, som potetskrellere, oppvaskere og i heldigste fall musikere. De fikk oppleve de legendariske New York-klubbene, der de kunne sitte ringside og "ta på" Charlie Parker, Clifford Brown eller Miles Davis.
Men de som ikke kom seg over "dammen", kunne likevel nyte utenlandske gjestemusikere som av og til landet på norsk jord. Selv om nordmenn sendte misunnelige blikk til nabolandene, ble faktisk 50-årene en gullalder - relativt sett - for konserter med amerikanske stjerner.
Tiåret ble innledet med Benny Goodman's legendariske konsert på gressmatta til Bislett stadion (med bl.a. Roy Eldridge og Zoot Sims). Høsten 1951 var trompeteren Hot Lips Page og trombonisten Tyree Glenn engasjert til konserter sammen med norske musikere, men det var først etter Louis Armstrong's besøk høsten 1952 det begynte å ta av litt.
Jazz at the Philharmonic kom med Lester Young, Oscar Peterson og Ella Fitzgerald
i februar 53, og Lionel Hampton's store orkester gav fire konserter på
høsten. Og så tok det virkelig av i 1954: En rad konserter anført
av Jazz Club USA (Billie Holiday m.fl.), Jazz at the Philharmonic, Count Basie,
Woody Herman, Nat King Cole, Anthony Ortega, Albert Nicholas og en rekke europeiske
orkestre.
kilde: jazzbasen
Les resten her
Lørdag 6.november, fyller Laila Dalseth sytti år. Norges store jazzsangerinne har hatt en lang og imponerende karriere, og har vakt oppsikt også internasjonalt. Dalseth har særlig vært en viktig formidler av jazzens standardrepertoar. Albumet Everything I Love (2003) er jazzstjernens siste bidrag til "Straightahead" -jazzsjangeren. Hun bør hedres av hele det norske jazzmiljøet på den store dagen.
(NOTABENE Arvid Skancke-Knutsen / Norsk Jazzarkiv.)
Laila Dalseth er født og oppvokst i Bergen, og vant allerede som 13-åring en amatørkonkurranse. Hun hadde sin debut i Konsertpaléet høsten 1954, og radiodebuterte i mars 1957 med Knut Eide Haugsøens kvartett. Hun var deretter aktiv sammen med bl.a. pianisten Victor Molvik, inntil hun flyttet til Oslo i 1960 for engasjement med Kjell Karlsen. Dalseth sang med Kjell Karlsens storband og forskjellige smågrupper fra 1960, og var bl.a. med ved den første Molde-festivalen i 1961. I Bergen hadde hun vært med på å dra i gang miljøet rundt jazzklubben på Hotell Neptun.
Laila Dalseth platedebuterte 23 år gammel med LP'en "Metropol Jazz". Videre på 60-tallet sang hun bl.a. i Helge Hurums storband, Egil Kapstad, Ditlef Eckhoff og Roy Hellvin. Dalseth deltok igjen ved Molde-festivalen i 1971, og sang deretter fast med Stokstad/Jensen Tradband 1972-74 (med plateseinnspillinger i 1973 og '74). Siden har hun kontinuerlig ledet egne grupper, en kvartett fra 1974-79, og deretter en kvintett sammen med sin ektemann, Totti Bergh. Blant hennes internasjonale forbilder finner vi bl.a. Billie Holiday, som hun også har holdt kritikerroste foredrag om. En annen viktig inspirasjonskilde har vært Ella Fitzgerald, som hun som ungpike hørte på radiostasjonen Voice Of America.
I 1975 gjorde Laila Dalseth sin første LP i eget navn, "Just friends", som brakte henne hennes første Spellemanns-pris. Hun medvirket i teaterstykket "Havhesten" (Teatret Vårt, Molde, 1975-76), og sang en periode fast med Per Borthen Swing Dept. Ltd. Hun ble i 1976 hedret med Buddy-prisen, og gjorde en ny LP i 1978, "Glad there is you", som ga henne nok en Spellemannspris. I 1984 gjentok hun bedriften med LP'en "Daydreams", og fikk altså sin tredje Spellemannspris på rad. Hun har videre høstet svært gode omtaler i en rekke internasjonale sammenhenger. Hun har vært invitert til festivaler i bl.a. Hollywood og Sacramento, og har også deltatt på jazz- og kirkekonsertturnéer i Sørøst-Asia.
Laila Dalseth har bl.a. spilt inn plater med Asker Storband, Christiania Jazzband og Totti Bergh, foruten sine egne album: "Time for love" med Red Mitchell (1986), "Travelling light" med Al Cohn (1986), "The Judge and I" med Milt Hinton (1991), som Jazz Journal omtalte som "an excellent album by an exceptionally good singer", og jubileumsalbumet "A woman's intuition" med gjestesolist Philip Catherine (1995). Høsten 1999 reiste hun til New York og spilte inn albumet "Listen here!" sammen med Totti Bergh og amerikanske musikere. Denne platen ble i Aftenposten omtalt som "et edelt stykke jazzkunst i det intime format, der Lailas stemme fortsatt forbløffer med sin intonasjon, volumbredde, vibrato og fascinerende dype, blå tone."
- Jeg liker ikke trender, hverken i jazzmusikken eller i andre musikkformer, uttalte Laila Dalseth i forbindelse med sitt 25-årsjublieum som plateartist under eget navn. I diskografien til Norsk Jazzarkiv omtales Laila Dalseth som en særegen sanger som formidler jazzens standardrepertoar med varme, inderlighet og innlevelse. Hun er selvlært som vokalist, og begynte da også sin aktive karriere i en tid da det ikke fantes noen formell jazzutdannelse her i Norge. Foruten Buddy- og Spellemannspriser er hun tildelt Asker kommunes kultur-pris (1982), Gammleng-prisen (1986), Oslo bys kulturstipend (1994). Hun var også den første som mottok Gygrejazzprisen (Bø 1996).
Den engelske jazzkritikeren Alun Morgan har uttalt følgende om henne: - Laila fortjener det ridderslag det er for kvinnelige jazzsangere bare å bli kalt ved fornavn. Hun hører sammen med Sarah, Billie, Ella, Anita og Carmen i the hall of fame.
- Jeg kommer ikke fra noe spesielt musikalsk miljø, men vi sang alltid hjemme, fortalte Laila Dalseth til Jazznytt i 1977. - Dragningen mot jazz fikk jeg fra radio. Jeg var bare glad i å synge. Jeg tror egentlig jeg er ganske sjenert.
Til Dagbladets Fredrik Wandrup sa hun alt i 1985: - Det vidunderlige med jazz-musikk er at den varer hele livet. Den er ikke bare noe som hører ungdommen til.
